Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Plateanmeldelse: Pearl Jam – Gigaton

Etter å ha gitt ut 4 singler i forkant av albumet og også en etter at albumet Gigaton ble slippet, fikk jeg endelig rota meg til å høre skikkelig på albumet. Og for en opplevelse lydmessig det ble. Pearl Jam leverer som aldri før og man blir mildt sagt sugd inn i deres musikalske univers. Om disse guttas relevanse kan man bare si en ting, de er fortsatt her, de er fortsatt relevante og  Pearl Jam er fortsatt alternative. Det har nå gått syv år siden forrige album og kanskje litt vel lenge vil onde tunger si?

Jeg er ikke en av de unge tungene, men vil ikke si at jeg elsker Pearl Jam ubetinget. Gigaton er ikke det beste albumet jeg har hørt for å være helt ærlig. Det er fortsatt TEN som regjerer på 1.plass. Det er spesielt tre låter som utmerker seg på Gigaton og det er:

Dance of the Clairvoyants, Comes Then Goes og Who Ever Said.

Disse sporene kommer sannsynligvis også opp når de proffe skribentene svinger sverdet på anmeldelsen. Jeg er ikke en av de så vet ikke hva de skriver. Gir blaffen litt i det for å være helt ærlig, disse låtene er nok gjort meget hørbare for en grunn. Skal man gå for dårlige ting her på dette albumet er det bare Comes Then Goes sporet på en sliten gitar og tvilsom tostemt med seg selv som er rett og slett dårlig. Bør vel også nevne Quick Escape som albumets opptur, der syntes jeg Eddie Vedders tenor kommer til sin rett. Ikke verst etter over 30 år som vokalist tenker jeg.

Fortsatt er både han og gjengen motstandere av enkelte ting i samfunnet og regimet til Trump får kjørt seg, og sånn sett er Pearl Jam flinke. De hamrer alltid løs på noen eller noe som ikke faller i god jord hos de, Jeg ønsker ikke å dra det kortet opp av lomma å si at Pearl Jams hylekor er blitt gammeldags. Det er de absolutt ikke, de er med og følger med i timen. Fansen vil bli overrasket over lydbildet gjennom hele albumet.

Sangen Seven O’ Clock er rett og slett vakker, noe kjent og samtidig annerledes og den tar opp noe samtidig. Tekstene til Eddie og kameratene fra Seattle er alltid poetiske og de drar lasset sammen. Ingenting er tilfeldig her – Gjennomarbeidet og solid. Samtidig eksperimentelt og nyskapende. Jeg vil gjerne gi albumet sekseren bare for at de klarte å hive seg rett inn på VGs 4 plass på VG Lista Topp 40 bare med å sleppe albumet. Men liker å ha litt distanse.

Vel er jeg en blodfan men ikke helt tett heller, vil gjerne benytte anledningen til å takke redaktøren i Halvard Henry. no for nyttige innspill. Legger samtidig til at en anmelders fremste oppgave er å være realistisk.

Terningkast 4.

Vår skribent og gode venn Lars Nicolai har anmeldt det siste albumet fra Pearl Jam som kom ut 27.mars, selv om det har gått to måneder mener vi anmeldelsen er innenfor og vi elsker heltene fra Seattle, USA. Gigaton er et album som vi setter pris på. Det skribenten sier står også redaktør for – Pearl Jam er en av de største bandene siden tidlig 90-tallet som vi var på konsert med i 2014, til våres store glede så var legendene i god form.

Kanskje du også liker

Konsertanmeldelse: Michael Bublé – Telenor Arena

Nå på torsdag gikk turen til hovedstaden for redaksjonen da Tor-Arne og hans kjære var på Telenor Arena sammen med 16.998 tilskuere for å se …

Les Mer

Konsertanmeldelse: Slipknot på Telenor Arena

Da det ble klart i fjor at Slipknot skulle til Telenor Arena lørdag 22 februar 2020, ble det enstemming vedtatt at redaksjonen i halvard henry …

Les Mer

Serieskaper Thomas L. Miller – Profilert producer bak flere TV-serier som Under samme tak, Family Matters er død

Thomas L. Miller som er kjent for 80,90-talls-seriene Family Matters, Full House, Perfect Strangers og Step by Step og halvparten av radarparet Miller og Boyett-produserende …

Les Mer

Reklame