Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on whatsapp

Ukens leder – Grensependleren snakker ut om sitt pendlerliv fra Norge til Sverige det siste året

Reklame

Et dokument skrevet til Redaksjonen i Halvard Henry med venner av en norsk grensependler som jobber i Norge å bor i Sverige. Historien er gjengitt med tillatelse!

Mars 2020

Covid-19, hastemøte på jobb og kort informasjon til oss: Vi får jobbe, takk og pris. Garderoben stenger, smitteverntiltak iverksettes. Deretter ble det dugnad! Det var lite trafikk på veien, få biler, en enkel kontroll på grensa, utført tidvis av politi og Heimevernet i en god tone. arbeidskontrakt og pass blir fast med i bilen, som norsk statsborger får jeg «alltid» komme inn i Norge.

På veien tilbake til Sverige er grensa åpen og ingen kontrollører, svenskene satser på flokk-immunitet og at svenskene passer på seg selv. Livet er roligere, ingen samlinger eller restaurantbesøk, helt greit. Dugnad, grensependlere er i en karantene, med fritak for å pendle og jobbe. Handle mat og varer på apotek er lov. Jeg blir dyktig på netthandel!

Dugnaden må fortsette også over sommeren. Det går fint, jeg er heldig og bor landlig til. Har et lite basseng på verandaen. Skogen rett utenfor døren, det er sol og lyse tider. Jeg har en jobb. Nyheter hauser opp nye smittetilfeller og regjeringen varsler innstramminger, nå må grensependleren testes for covid-19; hver uke. Stresset og usikkerheten hvordan dette skal gjennomføres og praktisk skaper uro. Det løses!

Svinesund bygger opp en stasjon og tilbyr bedrifter at de ansatte kan testes der. Bedriften bekoster testen. Første gang med denne pinnen ned i halsen og opp i nesa, er ubehagelig, uvant og litt ekkelt. «Det går så det griner» da pinnen definitivt rører ved tårekanalen. Etter hvert dukker det opp system, timen kan bookes online, testen utføres i min jobbkommune, og utfylt skjema fra jobb skal leveres til lederen. Nye ting blir snart rutine. Karantene gjelder og det blir mye innetid.

Helgene blir ensformig og fører til kjekling med familien. Barnet kan ikke være med andre da foreldre er i karantene, også i helgene. Det er lov å gå tur, en i familien får handle mat, det blir rutine å ikke se folk og kun gå tur. Dugnadsånden er strukket og tynt i det lengste, jeg tråler nyhetssider i håp om gode nyheter og lettelser.

Grensependleren fortsetter å bli kontrollert ved grensen, vise arbeidskontrakt og pass og få arbeide. Heldigvis! Kollegaer støtter en, jeg tar en for laget med ukentlig testing. De blir min sosiale gjeng, og mye privat letter seg fra hjertet. Andre venner og familie må vente, vi får treffes senere, ingen vet når, vi sier bare senere. Håpet er der!

Jula blir å være hjemme, bare kjernefamilien. Gavene ble handlet på nett, vi lyser opp tiden med julelys og ser på kjente filmer. Tristheten kommer snikende. Mer nyheter og mer regler. Regjeringen krever registrering, først leveres det på papir og deretter ble systemet innført digitalt. Juleferien er over, det er kø og lett kaos på grensa, mer innstramminger og flere regler.

Nå kontrollerer også Sverige sine grenser. På vei til og fra jobb, som en påminnelse om at ikke alle får lenger passere. Det er overkommelig. Men det tærer. På humøret, familien, tålmodigheten, og en siste ubehagelig følelse: at jeg er en kjeltring. For å passere grensa, for å kunne jobbe. Jeg har ganske rent mel i posen men samtidig som det murrer om mutert virus på nyhetene.

Siste smell. «Stengte» grenser»  hardere tiltak og fortsatt noen få unntak. Nervene er tynnslitt, plutselig avgjør bostedsadresse mer enn statsborgerskap, selv om jeg vil få slippe inn, men fritaket for karantene er ikke der. Lovverket tråles sammen med regjeringens sider, chat med andre i samme situasjon og usikkerheten rår. Nervene er tynnslitt. Jeg må ha en jobb! Tankene raser.

Grensependleren – synderen. Importøren av smitte. Løgnen kunne ikke vært større! I et allerede strengt karantene- og test-regime og ingen sosiale kontakter enn familien, kan smitten komme fra et annet sted. Grensependleren som har eksistert i hva da, 70 år? Nå er det «Norge kun for de som bor i Norge». Med noen få unntak. Enn så lenge..

Mvh

Grensependleren

Halvard Henry med venner kan ikke annet enn å føle med vår kjære Grensependler og sier som Bjørn Eidsvåg : kan det snu snart?

Kanskje du også liker

23 popstjerner med en veldedighetssingel med formål for inntekt til coronaviruset

Til støtte for global innsats for å holde seg inne og redusere spredningen av det nye coronaviruset har noen av Storbritannias største artister gått sammen …

Les Mer

Politiet har frigitt navnene på de savnede i Gjerdrum

I kveld har politiet frigitt navnene på de savnede i Gjerdrum. VG skriver at de følgende navnene er: Eirik Grønolen (31) Irene Ruud Gundersen (69) …

Les Mer

El Camino: A Breaking Bad Movie har premiere på Netflix 11.oktober

Det har vært stille fra Breaking Bad siden 2013 da serien gikk for siste gang på TV og vi har bare ventet på når kommer …

Les Mer